Komfortable overnattingsmuligheter i Snåsa

Historien går helt tilbake til 1890. Det var Olea Margrethe Pedersdatter Sagmo, Lars Sandvik sin oldemor som startet med hotell/pensjonatdrift for reisende og anleggsarbeidere. Dette var på eiendommen Nordstrand. Olea Margrethe var gift med Ole Schei og hotellet het den gang Schei Hotell. Vintrene ble benyttet til utbygging for det var om sommeren det var størst trafikk av reisende. Schei var for øvrig snekker av yrke. 

​

Ole Schei døde i 1892 og Olea Margrethe drev alene fram til 1895. Da giftet hun seg med Lorents Larsen Tømmerås fra Grong. Olea og Lorents fikk to barn, Magne Oddgeir, født 1896 og Leif Arnljot, født 1900. I 1907 kjøpte de plassen Leiråmoen, senere et jordstykke opp i Heggvollan og en skogteig i Bergtrøa. Hotelldrifta på Nordstrand fortsatte samtidig som de begynte å rydde heim på Leiråmoen. Jord ble dyrket og fjøs ble bygd. Et lite våningshus ble også reist. Matlaging ble gjort over ovnsvarmen og om sommeren ble klesvask foretatt ved stranden. Tjenestefolka kom fra bygdene omkring og var der over lengre tid, slik at de nærmest ble som familemedlemmer å regne. 

​

Gjestene var stort sett reisende fra Trondheim og Steinkjer. Disse bodde ofte over lengre perioder og de kom igjen sommer etter sommer. Mye korrespondanse forteller at de ble tatt godt vare på og at de likte seg svært godt på Snåsa. Hotellet markedsførte seg i "Hotelladresse-bogen" og daværende aviser. I sommersesongen kunne de ha opptil 50 boende i døgnet. 

​

Lorents Tømmerås døde i 1922 og like etter ble Nordstrand solgt til en dame fra Meldal, Johanne Foss. Olea Margrethe flyttet til Leiråmoen. Nordstrand ble ikke lenger drevet som hotell, men utleid til anleggsfolk ved jernbanen. 10. juli 1924 brant alle hus på Nordstrand.

​

I 1928 hadde Olea Margrethe planene klare for å bygge nytt våningshus. Hun hadde overnatting fortsatt i tankene og fikk en arkitekt til å tegne. Stilen var trønderlån, men med en korridor med rom på begge sider i 2. etasje. Olea Margrethe døde i 1942, 80 år gammel. Hun fikk oppleve okkupasjonen av tyskerne, og at de tok i bruk store deler av hovedlåna.

​

Magne giftet seg i 1930 og Leif i 1937. Leif kjøpte plassen Flatbostad og flyttet dit. Magne drev småbruket kombinert med transport. Etter krigen kom det forespørsel om å drive ungdomsherberge om sommeren og i 1946 kom de første gjestene. Det var mange utlendinger, spesielt engelske studenter. I og med den økte trafikken ble det bygd gjestekjøkken, spiserom, oppholdsrom og dusj separat for damer og herrer i kjelleren. Prisen var den første tiden kr. 1,50,- pr. person. Trafikken økte og en sommer kom gjestetallet opp i 1400.

​

1954 giftet Laila, (datter av Magne og Hanna) seg med Sverre Sandvik fra Snillfjorden i Sør-Trøndelag. I 1961 ble den første campinghytta bygd, senere kom det tre til.

​

Magne Tømmerås døde i 1970 og Hanna drev alene frem til 1973, da Laila og Sverre overtok. Da startet en periode med byggeaktivitet. I 1974 stod det første byggetrinnet ferdig, som var fire soverom, spisesal og kurssal i kjelleren. Ved åpningen fikk stedet nytt navn: Snåsa Turistsenter. Gammellåna ble så restaurert og fem hytter kom til. I 1980 ble sentralbygg for campingplassen bygd.

​

Laila og Sverre sin eldste sønn Lars Magne giftet seg i 1976 med Helen Elisabeth. Helen gikk inn i arbeidet ved turistsenteret og Lars Magne fullførte sin eksamen ved Hotellfagskolen og gikk inn i den daglige drift av Snåsa Turistsenter i 1981. Lars Magne er i dag daglig leder av bedriften.

​

I 1982 stod en ny fløy med soverom ferdig, samt et nytt tidsmessig kjøkken og to konferanserom. Siste utbygging var i 1990. Da ble det bygd en ny fløy med 22 overnattingsrom og en festsal med plass til 200 personer. Snåsa Turistsenter endret da navn til Snåsa Hotell.

​

Snåsa Hotell har utviklet seg til å bli et kurs og konferansesenter i Nord-Trøndelag, og planer om videre utvikling er stadig like aktuelt. Laila Beate, datter av Helen Elisabeth og Lars Magne, er femte generasjon som skal føre tradisjonen videre.

Historien går helt tilbake til 1890. Det var Olea Margrethe Pedersdatter Sagmo, Lars Sandvik sin oldemor som startet med hotell/pensjonatdrift for reisende og anleggsarbeidere. Dette var på eiendommen Nordstrand. Olea Margrethe var gift med Ole Schei og hotellet het den gang Schei Hotell. Vintrene ble benyttet til utbygging for det var om sommeren det var størst trafikk av reisende. Schei var for øvrig snekker av yrke. 

​

Ole Schei døde i 1892 og Olea Margrethe drev alene fram til 1895. Da giftet hun seg med Lorents Larsen Tømmerås fra Grong. Olea og Lorents fikk to barn, Magne Oddgeir, født 1896 og Leif Arnljot, født 1900. I 1907 kjøpte de plassen Leiråmoen, senere et jordstykke opp i Heggvollan og en skogteig i Bergtrøa. Hotelldrifta på Nordstrand fortsatte samtidig som de begynte å rydde heim på Leiråmoen. Jord ble dyrket og fjøs ble bygd. Et lite våningshus ble også reist. Matlaging ble gjort over ovnsvarmen og om sommeren ble klesvask foretatt ved stranden. Tjenestefolka kom fra bygdene omkring og var der over lengre tid, slik at de nærmest ble som familemedlemmer å regne. 

​

Gjestene var stort sett reisende fra Trondheim og Steinkjer. Disse bodde ofte over lengre perioder og de kom igjen sommer etter sommer. Mye korrespondanse forteller at de ble tatt godt vare på og at de likte seg svært godt på Snåsa. Hotellet markedsførte seg i "Hotelladresse-bogen" og daværende aviser. I sommersesongen kunne de ha opptil 50 boende i døgnet. 

​

Lorents Tømmerås døde i 1922 og like etter ble Nordstrand solgt til en dame fra Meldal, Johanne Foss. Olea Margrethe flyttet til Leiråmoen. Nordstrand ble ikke lenger drevet som hotell, men utleid til anleggsfolk ved jernbanen. 10. juli 1924 brant alle hus på Nordstrand.

​

I 1928 hadde Olea Margrethe planene klare for å bygge nytt våningshus. Hun hadde overnatting fortsatt i tankene og fikk en arkitekt til å tegne. Stilen var trønderlån, men med en korridor med rom på begge sider i 2. etasje. Olea Margrethe døde i 1942, 80 år gammel. Hun fikk oppleve okkupasjonen av tyskerne, og at de tok i bruk store deler av hovedlåna.

​

Magne giftet seg i 1930 og Leif i 1937. Leif kjøpte plassen Flatbostad og flyttet dit. Magne drev småbruket kombinert med transport. Etter krigen kom det forespørsel om å drive ungdomsherberge om sommeren og i 1946 kom de første gjestene. Det var mange utlendinger, spesielt engelske studenter. I og med den økte trafikken ble det bygd gjestekjøkken, spiserom, oppholdsrom og dusj separat for damer og herrer i kjelleren. Prisen var den første tiden kr. 1,50,- pr. person. Trafikken økte og en sommer kom gjestetallet opp i 1400.

​

1954 giftet Laila, (datter av Magne og Hanna) seg med Sverre Sandvik fra Snillfjorden i Sør-Trøndelag. I 1961 ble den første campinghytta bygd, senere kom det tre til.

​

Magne Tømmerås døde i 1970 og Hanna drev alene frem til 1973, da Laila og Sverre overtok. Da startet en periode med byggeaktivitet. I 1974 stod det første byggetrinnet ferdig, som var fire soverom, spisesal og kurssal i kjelleren. Ved åpningen fikk stedet nytt navn: Snåsa Turistsenter. Gammellåna ble så restaurert og fem hytter kom til. I 1980 ble sentralbygg for campingplassen bygd.

​

Laila og Sverre sin eldste sønn Lars Magne giftet seg i 1976 med Helen Elisabeth. Helen gikk inn i arbeidet ved turistsenteret og Lars Magne fullførte sin eksamen ved Hotellfagskolen og gikk inn i den daglige drift av Snåsa Turistsenter i 1981. Lars Magne er i dag daglig leder av bedriften.

​

I 1982 stod en ny fløy med soverom ferdig, samt et nytt tidsmessig kjøkken og to konferanserom. Siste utbygging var i 1990. Da ble det bygd en ny fløy med 22 overnattingsrom og en festsal med plass til 200 personer. Snåsa Turistsenter endret da navn til Snåsa Hotell.

​

Snåsa Hotell har utviklet seg til å bli et kurs og konferansesenter i Nord-Trøndelag, og planer om videre utvikling er stadig like aktuelt. Fra og med 2024 ble hotellet solgt til en gruppe lokale ildsjeler som ønsker å føre tradisjonene videre med et lokalt hotell i Snåsa.